Du har blitt mindre.

Omrisset av deg er tydeligere. En skarp knivsegg mellom bankende blod og skimrende sollys.  Huden strukket stramt over sultne innvoller. Glatt. Varm. Som fløyel. Du er så vakker.

Ser en skygge som ikke har vært der før. Brutalt tegner den kjevens linje. Ser en mykhet i det harde. Blikket brønner av naken ømhet. Tenkte tanker. Innsikt. Spørsmål.

Uten svar.

Ser deg bli mindre.

Og allikevel vokser du.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende