Elven flyter skimrende skittengrå gjennom byen. Broen er smal og fuktig. Setter en fot kontrollert foran den andre. Fra et tre langs elvebredden høres inntrengende fuglekvitter. Ellers er det stille. Jeg løfter blikket. Ser på betongpilarene som bærer trafikken der oppe. Det lukter søppel. En sur eim av eksos.

Jeg vil ikke være her.

Går videre gjennom folketomme gater. Steinkolosser som fra en fjern fortid ruver over meg. Mørke scener fra en film. Dystre kulisser. Livet mitt. Akkurat her. Akkurat nå.

Føler meg frossen. Alene.

Løfter opp mobilen. Leser.

"Snart framme."

Jeg smiler.

Endelig kommer du.

Endelig.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende