Fanget i et lilla plysjhelvete. Høyt oppe. Under wonderbaumens suggererende gynging. En taus stemme murrer. Bruddstykker om intetsigende uforståeligheter. 8 timer uten ord. Det skriker i meg. Hvorfor gjør jeg dette. Hvorfor er jeg her. Ser døden i hvitøyet. Rundt hver sving forsvinner jeg. Lukker øynene. Vegeterer. Skjelvende. Pall Mall trenger inn i porene mine. I brystet svir en begynnende tumor. Slimhinnene svulmer irritert. Monsterbilen svelger mil etter mil. Men ikke fort nok. Jeg vil fram. Jeg vil ut herfra. Jeg vil slippe fri. Nok et stopp. Uendeligheter. Stillestående stank av eksos. Bare to stopp igjen. I mitt fjerne indre univers hører jeg stemmen mumle. Om forsinkelser. Solen steker glimtvis gjennom tåkelagte vinduer. Mobiltelefonens sure piping gjør meg gal. Vi venter. 4 tonn grillpølser ekstra. On the road again. Jeg vil on the road again.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende