Smiler litt for meg selv, da jeg bærer dagens julepyntkasse opp fra den tørre og velordnede kjelleren vår. I et hus fra 1777, skulle en jo tro at det ville være litt fuktig der nede. Men ikke i kjelleren til Gemalen.

Nei, ikke i HANS kjeller.

Sjekker innholdsfortegnelsen som er klistret på toppen av kassen. ALT er nøye katalogisert med årstall og noen linjer bakgrunnshistorie. Objekt nr 14 er den store negernissen som ble kjøpt på loppemarked på Røa i 1996. Ingen andre ville tydeligvis ha den. Jeg elsker den.

Smiler midt i lys og glitter og smånisser.

I stua ser jeg bort på skapet som rommer suppetallerkener til 362 mennesker. Ikke vet jeg når tid vi skal servere suppe til så mange. Men det er godt å vite at vi kan. Hvis det plutselig skulle bli behov for det.

18 porselenssausenebb i forskjellig form og dekor står også sirlig plassert på en hylle.

Kikker bort på Gemalen, som rydder i tegnesakene til Lillegutt. Ser ham plassere de forskjellige fargestifttypene sammen i et innviklet system, som kommer til å bli rotet til i morgen igjen. Slik det blir hver eneste dag. Før kvelden kommer, og han rydder på nytt.

Tenker at det ikke gjør noe.

Tenker at det er helt ok.

Men skulle gjerne visst noe ANNET man kunne bruke 18 sausenebb til. Noe annet enn bare å servere saus.

Sukker og smiler litt for meg selv igjen.

Det er faktisk helt ok.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende