Er du der..? Gjennom dagene, nettene mens jeg umerkelig tenker på deg hvert våkne øyeblikk og i drømmene med, er du der..? Lar du kinnet ditt, varmt, mykt, duftende, streife mitt et lite sekund i det jeg slår øynene opp og møter dagen i dette som er virkeligheten. Er det DET jeg kjenner som salte tårer mot mine egne lepper, som et hjerteslag i evig smertefull utakt, som et ekko fra ingenting, som et fastlåst skyggespill, en instuert dans, et eldgammelt mønster..? Er du der..? Ser du den forståelige løgnen skinne i forgrunnen, mens den uforståelige sannheten står i skyggen bak og skriker sitt budskap, mens jeg lever dette livet mitt som du ikke kjenner, fordi vi aldri fikk muligheten, er du der, Kjære, hører du med hjertet mer enn det ordene sier og tankene prøver å tenke, VET du det..? Er du der..?

Jeg ser opp mot Himmelen.

Jeg vet ikke..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende