Jeg lukker øynene

og kjenner smaken

av tause, stille netter,

av tørr aske,

av lengsler lenger borte,

av deg.

Og i de myke leppers

perfekte glød,

vet jeg at ingenting

trenger være mer

eller mindre.

Kysset er

nok i seg selv.

Som du er det.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende