Og i det jeg lar ordene falle skramlende ned mellom oss, klønete, hjelpeløst, uten retrettmuligheter, et skjemmende arr over plettfri hud, kjenner jeg denne følelsen av å ønske seg et annet sted stramt rundt det som var meg og den jeg med ett er redusert til, og det eneste ordet jeg klarer å fange og trykke mot leppene i et umulig forsøk på å ta det tilbake er klebrig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende