Jeg vil hjem en tur. Gå langs Ølbergstranden og kjenne smaken av salt hav mot leppene. Lene meg mot moloen ytterst ute, og tenke på late, stille sommerdager og solbrente skuldre tett sammen over krabbehulen.

Jeg vil hjem en tur. Holde mormorhånden som er skjør og tynn og se inn i øyne som rommer mer liv og visdom, mer sorg og erfaring enn jeg kan fatte. Dele en kopp kaffe, en prat om ting som har vært, og vite at kanskje er dette den siste gangen vi sitter sammen akkurat slik.

Jeg vil hjem en tur. Handle på nærbutikken, og beregne god tid til å prate med alle de jeg ikke har sett på så altfor lenge. Gjenta igjen og igjen at jeg har det bra der borte, og kjenne på at hjem alltid vil være et annet sted, en annen meg.

Jeg vil hjem en tur. Se en mage som vokser, og legge hånden mot liv som er begynt, men ikke ferdig. Tenke at Lillesøster er altfor ung til å bli mamma, og få sjokk når jeg skjønner at hun blir 30 snart. Føle sterkt på en helt unik og spesiell forventning.

Jeg vil hjem en tur. Kikke ut av vinduene og se en horisont jeg kjenner ned til den minste stein, det største treet, elvens late krumninger. La blikket hvile i noe jeg alltid bærer med meg. Føle himmelen høyere enn noe annet sted og puste luften frisk og klar og ren.

Jeg vil hjem en tur. Hilse på jojja, Vigi, Flabbus og alle de andre som kanskje kommer. Le og skravle og vite at akkurat der, akkurat da bekreftes nye vennskapsbånd som allerede har vokst en stund, kun her i ordene. Allikevel så er de sterke.

Jeg vil hjem en tur.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende