Kjenner varmen som et glødende knytteneveslag mellom skulderbladene. Jeg ser nesten ikke den dampende asfalten, men aner Gemalens trygge rygg foran der et sted. Svetten svir i øynene.

Vi er på vei opp le Mont Ventoux.

Og det er 40 varmegrader. 

Toppen skinner hvit som snø, og det er forunderlig å oppleve at det er et rullesteinslandskap som skaper denne effekten. Fotograf Steffen Lipp brukte et år på å fange det magiske fjellet. 

Vi har snart erobret det på vår måte.

Et minnemerke på høyre side får oss til å stanse og gå av syklene. Hånd i hånd vandrer vi tause ut i steinuren, der syklisten Tom Simpson døde under Tour de France i 1967.

Det bugner av hilsener og gjenlagte sykkeleffekter. Og på en liten plakett står det så inderlig enkelt:

"No Mountain Too High"

Kikker på Gemalen og tenker at akkurat SLIK er det.

Og slik vil det alltid være.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende