Etterpå snur du deg mot meg og hvisker at alt er kaos, bildet er borte, alt er forsvunnet i en strøm av tomhet, et rom uten ord og jeg prøver å samle sammen tegnene igjen, legge dem i en forståelig rekkefølge, det vakre kompliserte puslespillet det engang var, men ser at det mangler et ord, en brikke og du gråter.

Hvor ble det av å elske, spør du.

Jeg vet ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende