Så er vi der igjen.

Du vil det umulige. Jeg vil det ikke. Det er mulig, sier du. Det er mulig, svarer jeg, men det hjelper ikke. For jeg vil ikke. Er det mulig?, spør du. Det er mulig, svarer jeg. Selv når det er mulig. Du er umulig, sier du. Det er mulig, svarer jeg. Men du er også umulig. Det er mulig, sier du.

Og sukker: Det er meget mulig. 

Jeg sukker også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende