Han sitter i armkroken og følger nøye med. Vi kikker på kart, og blar i fargerike bøker med sanddyner og palmer og fjell og smilende mennesker og kirker og store, rare kaktuser. Vi snakker om spansk mat, spanske vindmøller, spanske tyrefektingsokser og sykkelturer i spanske omgivelser. Han tror han allerede har vært der. “Den gang jeg var et frø i din mage, Mamma..”  Jeg smiler og bekrefter. “Den gang du var et frø i min mage..” Solkrem og badebukse pakkes. Plaster og god bok for stille voksenkvelder også. Og medisiner. Mye medisiner. Det er første lengre tur siden Lillegutt ble syk. Jeg er spent og avslappet. Det går bra. Det går helt sikkert bra. En liten hånd over kinnet bringer meg tilbake til her og nå. Gnistrende glade barneøyne smiler mot meg. Han MÅ bare høre det en gang til.. ”Vi skal vel BADE, vel..?” Jeg nikker lattermild tilbake. Vi skal helt klart bade..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende