Sitter på en 4 meter bred fjellhylle midt i Sognefjorden. Vi har slått opp teltene tett i tett. Kajakkene ligger som et fargerikt teppe bortover saftig, irrgrønt, klissvått gress. Vi er midt i Åreleiken. En vill, våt og vakker opplevelse, et lite stykke Norge på sitt aller, aller beste.

Og sitt aller beste er det han prøver å bevise akkurat nå.

Han forteller om cruise-fart.., om fordelen ved 6 meter kontra 5,4, om kajakken som er håndlaget av edleste sort tre, ikke et møbel, men et smykke som han sier, mens han kjærtegner den ømt. Han beskriver harsardiøse turer i meterhøye bølger, hvor mye han padler i løpet av en uke, hvor fort han padler.., hvor fort han KUNNE padlet, om det ikke hadde vært for at han ble så sliten at han ikke orket å holde farten som skal til for å utnytte de 6 meterene, og midt i det hele så tenker jeg at det er nydelig der midtfjords.., det er en fantastisk kveld, blågrå tåke henger trolsk nedover stupbratte grønne fjellsider., bålet varmer deilig.., og med ett skjønner jeg at han har spurt meg om noe..

Ehh…, jeg bare lurte på hvilken kajakk DU padler.., er du erfaren..?

Jeg svarer så klokt jeg bare kan..

En gul en.., og nei.., jeg er nok ikke det..

Kvelden blir endelig vidunderlig stille.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende