"Jeg trenger å få være litt i fred."

Han stirrer smågretten og rødøyd på meg, og jeg skjønner at han virkelig mener det. Dagen har vært aktiv og travel. Vi er trøtte begge to.

Og rufsete.

Rusler ut på gangen, men lar døren stå halvåpen. Setter meg i sofaen ved peisen og trekker bena oppunder meg. Tenker at han fortjener å få være alene. Han er nesten aldri det. Alltid overvåket.

Jeg forstår ham.

Ser ham krabbe ut av sengen og gå bort til vinduet. En liten trøtt guttekropp i sommerpysj. Han bøyer seg ned under rullegardinen, og jeg hører vinduet bli åpnet på vid gap. Bare to solbrune ben og en liten rumpe synest.

Så blir det stille. Lenge.

Lukker øynene og tenker at vi trenger å få være litt i fred begge to.

Alene. Hver for oss.

Tankene flyr. 

Kjenner plutselig en liten halvkald hånd stryke meg over armen. Bustehodet presser seg mot brystet mitt. Han smiler mot meg og sier:

"Jeg så et stjernedryss, Mamma. Og da ble jeg glad igjen"

Jeg ser mot den lyse sommerkvelden og tenker at stjerneskudd er vel og bra.., men at stjernedryss er MYE bedre.

For både store og små.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende