Hvordan kom vi hit..?

Jeg kikker meg rundt i en gylden boble av uvirkelighet, alle lengslers innerste drøm, alle fantasier noensinne tenkt utsøkt drapert over sannheten. Du er too good to be true. Og så er du det. Bare så god.

Du smiler. 

Latteren din lager gledesvirvler bak strålende øyne og der nede, bak navelen, flakser en sommerfugl som vokser seg uendelig vakker og fyller hele meg, varm, søkende, et stille pust som får meg til å vakle.

Jeg er helt bortreist. Og endelig kommet hjem.

Kjenner på det jeg vet jeg må gjøre og tenker at dette er en reise i utide, i tide, og lukker lyden av stemmen din ute når du svarer det jeg vil du skal si, kan ikke høre.

Så gråter vi.

Og toget fortsetter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende