Det var den lengste uken.

Egentlig ikke noe lenger enn ukene vanligvis er. Det bare føltes sånn. En konstant lengsel. Intenst. På grensen til galskap, tenkte hun. Og ristet på hodet av seg selv. Men en murrende følelse i kroppen ledsaget henne gjennom dagene. Uansett. Hun nøt det. Forventningene. Tanken på. Bildene. Minnene. Gleden. Og for hver dag som gikk ble uken kortere. En dag kortere. En dag nærmere. Snart. Der. Nå.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende