Mamma, mamma, du har jo glemt å ta på ham lue..!!!

Jeg står på trappa med en 9årsbursdagspresang til kamerat Anders under den ene armen og en overdimensjonert møllspist bamse ikledd Spidermann-boblejakke under den andre. Vi skulle ha vært i selskap for tre minutter siden.

Det er et av de øyeblikkene i livet der jeg lurer på hva jeg holder på med.

Bamse er en legende på skolen til Lillegutt. I en årrekke har han hver helg fått bli med en heldig utvalgt elev hjem, og fått kostelig oppvartning fra både småtasser og foreldre. Helgens aktiviteter blir grundig dokumentert gjennom bilder og rapport i Bamses egen loggbok. Han har blitt en krevende og bortskjemt brun pels med årene. Det er ikke lite han har fått være med på.

Og  denne helgen er intet unntak.

Fra Lillegutt gledesstrålende ble hentet i går ettermiddag har det vært Bamses ve og vel som har vært i fokus. Ikke liker han fiskegrateng til middag. Han får ikke sove uten MINST tre godnatthistorier og det er HELT sikkert at han må ha egg og bacon til frokost både lørdag OG søndag.

Og nå må han altså ha lue på seg for å gå 30 meter lenger ned i gaten.

Jeg ommøblerer alt jeg bærer på, rygger opp trappen igjen, låser oss inn og lar blikket gli over luene som ligger i gangen. Finner den mest jålete, blomstrete luen jeg har og putter den resolutt på hodet til Bamse, før jeg låser meg ut igjen og møter blikket til Lillegutt.

Han himler oppgitt med øynene.

Du skjønner det, sier jeg, Bamse VILLE plent låne min lue, så da MÅTTE han jo lov til det.  

Lillegutt kikker mistenksomt på meg og ser at jeg smiler lurt.

Så fniser vi høyt begge to.

Mamma, DAH..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende