Ser leppene dine følge magens kurvatur, sultne langs jeanskledd hoftekam og vet, bare vet at det kysset ikke bare er et kyss, det smilet ikke bare et smil. Du er et lyspunkt. Du lyser. Og jeg kjenner varmen som fra et annet sted, og i skjæringspunktet mellom undring og skuffelse tenker jeg at det er bare en mage. Men det er det ikke. Det er egentlig alt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende