Du har satt ditt merke på meg.

Glatt het hud svinger myke krumninger mot evigheten.

Nakent.

Over gyllent landskap lyser mørke merker, en hånd, en munn, sterke fingre.

Lar hendene stryke over dine landemerker og smiler i smerten, et ømt minne.

Og tenker at ingenting er lenger merkelig. Jeg er merket.

Med ditt merke.

Din.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende