Så skjørt, så skjørt er båndet, som binder deg til livet.

Et kraftig vindpust, og din time ebber stille ut.

Men der i dypet, allikevel en glød, en liten flamme.

Et glimt av latter, liv og håp og framtidsbud.

For ingen vet eksakt hva tiden, den vil kunne bringe.

Og båndet veves sterkere og tryggere, tråd for tråd.

Jeg ser en ro, en kraft i dine barneøyne,

som gir meg tro, på det som jeg må stole på.

At livet gir oss kun det vi kan klare.

At her og nå, er hvorfor du er til.

At gjennom smerte, fødes ekte glede.

At gråt og latter, lever begge i ditt smil.

Hvem visste vel, at livet ville dreie akse,

at smått ble stort, og stort forsvant og ble til ingenting.

I nattens timer stryker jeg ditt hår, ditt varme kinn, ditt lille hjerte,

og tenker, nok en tråd er nå blitt vevet inn.

 

 

…våkenetter er noe herk!.. men sånn kan jo livet også være…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende