Vi flyter sidelengs, følger tiden. Jeg ser deg, ikke alltid. Men du er der. Glitrende sommerhudnakne strømmer tankene langs sterke kropper og fører oss sakte fremover. Vi kunne latt være om vi ville. Men vi lar dem. Omhyllet av uendelighet og nærhet glir dagene mot det vi ikke visste var målet, men nå vet. Vi er tiden. Elven. Og jeg vet vi ender der vi skal. En gang. Endelig. Uansett. Uunngåelig. Vi flyter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende