Jeg vil ikke involvere deg.

Sier han og kler huden innenfra og ut, et felles kretsløp. Samme pust. Et hjerte.

Jeg lurte på om jeg skulle si noe til deg.

Tankene svøpt inn i hverandre, den enes umulig å skille fra den andres, synkronitet. Sammen. Alltid.

Jeg må klare dette alene.

Følelsen av å være naken, sår, sårbar, hudløs dirrer lydløst som et ekko som favner alt. Oss. Dette.

Nærme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende