Setter punktum for dagens lille tur ned Memory Lane, og kjenner at jeg må ut og løpe. Guttene bygger hytte i hagen, og jeg lengter også ut. Jeg er merkelig rastløs urolig.

Hva venter jeg på..?

Drar på joggeskoene, klemmer Lillegutt i forbifarten og lukker porten bak meg. Lar tankene fly og kroppen finne sin egen gode rytme. Det er overskuddsenergi å bruke i dag, jeg skrur opp takten og kjenner at det er deilig.

Løper forbi garasjene, (Hei H og K) hvor kaninene fikk yngle i fred i fjor, og legger turen ned langs fjorden. Tenker på hvor tilfeldig det var at jeg havnet akkurat her, med disse menneskene rundt meg, med dette livet.., og kjenner at det er uendelig godt at slik ble det.

Guttene mine, den store som alltid er min trygge, dog utfordrende klippe, den lille som har vrengt hjertet mitt inside-out og tapetsert mine innerste kriker og kroker med betingelsesløs kjærlighet og latter. Vennene som jeg ikke visste fantes før jeg kom, og som jeg nå ikke skjønner hvordan jeg klarte meg uten. Omgivelsene som er blitt mine egne, en vakker ramme rundt det hele.

Ser på sjørøverskuta som er på plass igjen i den lille bukta vår, etter en lang og islagt vinter, hvor eksotisk og fargerik den vugger i stille bølger, og drømmer et øyeblikk frekke drømmer om farlige tokt, og heftige sommernetter.

Føttene bærer meg lett, jeg puster jevnt bortover mot huset til Galskapskollega (Hei B og H), hvor jeg svinger oppover seige drag, uten å bremse. Det er så inderlig irrgrønt blitt, luften er mettet av tunge dufter og våte, varme vinder, og kjennes som vare kjærtegn mot bar hud.

Jeg nyter.

Over toppen, går det i bratte, lekende svinger nedover mot den lille båthavna. Stopper et sekund opp og lytter til mitt eget hjerte, mens blikket hviler på fjorden, mot uendeligheten den innebærer, og jeg vet med lettelse, at hvis jeg legger på svøm nå.., kan jeg komme verden rundt.

Vender hjemover, løper gjennom parken og flirer ved tanken på en gnistrende kald vinterdag, da snøen var for dyp og damene måtte ned på alle fire fordi skaren ikke holdt, disse øyeblikkene i sammen, i  latter og galskap.

Svinger nedom sørlandsidyllen her i den lille byen vår (Hei S og OE), kaster et blikk inn vinduet i barnehagen, hvor Lillegutt i trygge og omsorgsfulle omgivelser tilbringer noen av dagene sine, (Hei G og T)og er snart hjemme.  Løper litt fortere opp gaten som har fått navn etter vertshuset som sto her på 1800-tallet, (Hei L og F) og i det jeg skimter vårt røde kråkeslott der framme, bryter solen gjennom, og puster meg varmt velkommen i nakken. 

Jeg er hjemme.

 Og ja, Sugar, jeg tar gjerne en tur i kveld også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende