Rister meg løs fra søvnen, og smiler før jeg har åpnet øynene. Det er en god dag. Det er tid for galskap.

Ritualet er velkjent nå, og snart rusler jeg avgårde i morgenstille gater, på vei ned til møteplassen der noen av de andre venter allerede. Klemmer gis og fås, omsorgsfulle blikk og noen enkle ord forteller om gode og mindre gode dager, maskene legger vi i fra oss, vi trenger dem ikke.

Vi er galskapsvenninne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende