Kjenner det lille bustete varme hodet mot kinnet, og en klissete, svett liten hånd  hviler trygt mot halsen min. Vi ligger på en lun haug av puter og tepper under syrintreet i hagen, og skyggene danser sakte i takt med sommervarm vind gjennom skjelvende blad.

Han sover.

Halvnakne har vi tumlet rundt i hagen. Løpt og ledd, klatret i morelltreet som  bærer bud om sensommerens nytelser, funnet fram badebassenget og ertet hverandre med sjokkaldt vann fra hageslangen. Luktet på lavendel og sitronmelisse. Spist litt gressløk. Blåst løvetannbarn, for så å prøve å fange de igjen. Ligget på gresset og sett på fuglene høyt over hodet på oss, mens vi diktet historier om fantastiske reiser og ukjente steder, prinser og prinsesser, mammaer og Kim Possible. Bygd videre på tidenes flotteste rakett, ryddet i nabolagets kuleste trehytte og vannet blomster og ugress og nabokatten og hverandre.

Vi koser oss sånn.

Lillegutt og jeg.

Kjenner at han passer perfekt inn i min armskrok, akkurat som jeg passer perfekt inn i noen andres. De små bena hviler nakne over lårene mine, jeg ser en svettedråpe som triller ned fra tinningen og lager spor på støvete barnekinn.  

Tenker at det er nesten ubegripelig at det er mulig å elske noen slik.

Trekker ham enda litt nærmere og snuser inn den søte duften av sovende barn, og kjenner at nok en gang,

igjen og igjen,

deler vi et gyldent øyeblikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende