Ligger på magen og kikker ned i krystallklart vann. En krabbe dingler i snøret som jeg trekker opp. Lillegutt strekker ut en liten, solbrun hånd, og løsner krabben forsiktig fra det knuste blåskjellet.

“Jeg tar den, jeg, mamma”

Han legger den sakte ned i bøtten som står mellom oss.

 

“Så slipper den å falle så langt”

Lillegutt. I ferd med å bli stor.

Så altfor tidlig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende